| |
Hovedmål
Norge har store havområder og kan være
ledende internasjonalt på utforskning og forvaltning av
ressurser og aktivitet til havs. Utdanning og vitenskap er nøkler
til spisskompetanse i marin teknologi og havforskning.
Forskningsemner
1. Beregninger av bølgeslag
skal forbedre
skipskonstruksjoner og forhindre ulykker. Moderne katamaraner, cruise-
og fraktskip er veldig avanserte. Flytende `hotell'-skip brukes i
offshore aktivitet. Hvor sikre fartøyene er avgjøres med matematikk
og dataprogrammer. Vi trenger også å beregne virkningen av
bølger som skyller innover dekk.
2. Gigantiske bølger
på havet dannes oftere enn man har
trodd. De blir også mye større enn forventet. Nye
observasjoner fra f.eks. oljeplattformer viser dette. Man er sikre
på at flere skip er forlist p.g.a. slike bølger. Matematiske
modeller beregner bølgene og brukes til varsling.
3. Store flodbølger
i havet kan lages av
jordskjelv, skred, vulkaner og nedslag av himmellegemer som
asteroider. Slike bølger er mest vanlig i Stillehavet og derfor
brukes gjerne det japanske navnet "tsunami", som betyr "stor bølge i
havn". De største tsunamiene kan krysse verdenshavene og gjøre
enorme ødeleggelser over lange kystlinjer. I Norge har flodbølger
i nyere tid kommet fra skred i fjorder og innsjøer, men man har
funnet spor etter mulige større tsunamier fra undersjøiske skred
utenfor kysten og nedslag av en asteroide.
4. Vi utforsker matematiske strømmodeller
til bruk i
navigasjon. I havet dannes det store virvler - f.eks. i
Golfstrømmen. Lignende virvler dannes ogå andre steder,
f.eks. ved kanten av kontinentalsokkelen.
Hav og tidevannsstrømmer påvirker havbølgene som bl.a. blir
krappere. Tidevann og havstrømmer gjør det vanskeligere å
navigere skip, spesielt i trange farvann. Matematiske modeller kan
aktivt brukes til å øke sikkerheten i navigasjon.
5. Med matematiske havmodeller
kan vi beregne
strømmene i Norskehavet, Atlanterhavet og andre hav. Resultatene brukes i
klimaforskning, værvarsling, til å forutsi flo og fjære og
til å utforske hvordan feks. fisk beveger seg. Forskning trengs for
å beregne strømmene i dyphavet.
6. Indre bølger
I havet utenfor Vestlands- og
Nordlandskysten er det en skilleflate mellom varmt og lett
overflatevann og kaldt og tungt dypvann. Denne skilleflaten ligger
omlag 5-600 m dypt. På denne skilleflaten kan det bli bølger som
er flere kilometer lange og over 100m høye. Bølgene kan slå inn
mot kontinentalsokkelskråningen og skape sterke strømmer nær
bunnen. Det finnes like mye bølger nede i havet som oppå
havet. Man kan observere slike bølger fra fly og satellitt, men det
er mye man ikke vet om bølgene. Man frykter at de kan skape
problemer for industriell aktivitet som planlegges på store
havdyp.
Anvendt matematikk:
Vi bruker matematikk,
modeller på datamaskiner og eksperimenter. Forskerteam med
bakgrunn i flere disipliner arbeider sammen. Anvendt matematikk er
knyttet til teoretisk mekanikk, fluid mekanikk, geofysikk, og
'engineering'.
Kontakter:
Marintek, Simula Research Laboratory, Sintef,
Havforskningsinstuttet, Christian Michelsen Research, Nansensenteret,
FFI, Det Norske Veritas, Norsk Hydro, Statoil, Aker-Kvaerner, ABB.
Hydrodynamisk laboratorium:
Modeller av bølger på havet og nede i havet (indre bølger) måles med laser,
lysfølsomme og høyoppløselige CCD kameraer og programvare for
bildebehandling. Målingene danner basis for utvikling av
matematiske modeller.
Deltakere:
Fra Universitetet i Oslo, Universitetet i
Bergen, Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet i
Trondheim. Lærere og studenter jobber med felles
problemstillinger. Studentene deltar på fellesmøter og
sommerskoler. Internasjonale eksperter deltar.
Studentene reiser på konferanser.
| | | | | | |
|